jeg så Snøsøsteren

For noen dager siden bestemte jeg meg for å se en film som vennene mine hadde sagt skulle være dårlig – nemlig Snøsøsteren. Lite visste jeg at filmen skulle ta meg med på en følelsesmessig berg-og-dal-bane, og at den ville trigge mange følelser hos meg.

Snøsøsteren handler om to hovedkarakterer, Julian og Hedvig. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og har et stort potensial. Uten å gå for mye i detaljer, handler filmen om hvordan Julian håndterer tapet av søsteren sin, Juni, mens Hedvig er en mystisk jente som han møter i en svømmehall. Dette møtet blir et vendepunkt for Julian, som allerede har det vanskelig siden dette er hans første jul uten søsteren. Familien hans snakker ikke sammen om tapet, og huset er helt uten julepynt – ikke engang et juletre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når Julian og Hedvig går ut fra svømmehallen, snakker de sammen. Hedvig har en utrolig smittende energi og en positiv utstråling som til og med fikk meg til å føle meg glad. Hvordan hun snakker og oppfører seg, er så overbevisende at hun rørte meg dypt. Filmen traff meg på et personlig plan, da jeg selv har opplevd å miste noen jeg var glad i. Hovedtemaet i filmen handler om hvordan vi alle håndterer sorg forskjellig – noen kommer seg videre raskt, mens andre bruker mye lengre tid.

Hedvig har en bror so mer gnake mystisk og hedvig bur på villakvisten som de heter. både henne og broren har et sitat jeg synes er genialt. julian spurte hedvig “har huset et navn?” Hedvig svarte “ja, alle hus med respekt for seg selv burde ha et navn”. De er ganske så bra svart sdamme med broren han sa også at alle maskiner med respekt for seg selv burde ha et navn.

Når vi kommer til slutten av filmen, opplever jeg en overveldende følelse – på dette tidspunktet gråter jeg fordi filmen rører så mange følelser samtidig. Jeg sitter igjen med en sterk påminnelse om at de vi mister, alltid lever videre i hjertene våre. De er aldri helt borte, og det er en vakker tanke.

Jeg gir filmen karakter 6 av 6. Dette er en fantastisk gjennomført film som jeg er glad for at jeg så.

jula er snart omme

da er jula snart her de er 18., desember og alle dyr og menesker kjenner at de er snart jul med god musikk tv og god mat, kan vel ikke si at jeg har sån Jule Vibes men de er vel noe som kommer med åra tenker jeg. Å de jeg gleder meg mest til i jull er familie sammlingen og tradisjonene vi har og maten vi spiser i jula som er ribbe men vanligvis pinnekjøtt. men pga ikke alle spiser pinne kjøtt så blir de ribbe istede. De blir godt.

Litt jule stemning må man jo ha når nisser og katter i hus er inne, hadde vel vert kult med nisse genser eller julegenser til kattan selv jeg trur ikke de blir noe populert hos kattene haha. Men skal søge for at kattene for en god posjon med god mat så nat di ogfså koser seg i julen selv om den ene katta er over 11 kilo som i overkant er litt overvektig.

DA ER DE ENDELIG SNART JUL

så mye som må fortelles og mye følelser

NYTT I MIT LIV OG VANSKER OG PLAGER

de er 17.Desember og de er veldig lenge siden jeg har vert aktiv her på bloggen min men de skal forandrest på fra nå av når jeg endelig har tid å mye å snakke om. De har seg sånn at de er snart jul å d ee e mye man må gjøre før den tid kommer kjøpe gaver, sende gaver, handle in til jul og kose oss i den tiden. men slik er de ikke hos vår familie de er ikke like enkelt de er ikke noe negativt men ja.

Hvordan Jeg Har Det Egenklig

Egenklig så sitter jeg midt i mellom treet da jeg har mistet jobben min og nå ikke har noen faste intekter i den form for slag. jeg sliter veldig mye pshykisk og jeg deler de ikke med mine foreldre siden de har andre ting å tenke på. så der for så snakker jeg med mine venner i nord om ting og  tang hvordan jeg har de hvordan jeg kan bli bedre og sånne ting.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mamma Og Kreft

akkurat de her er ikke noe jg sitter å skriver så veldig mye om men jeg tenker de er bedre og lufteb tankene bedre før en senere. De har seg slikt at min kjære mor fik vite at hun hadde kreft for 3 år siden å de har hun da til den dags dato. fra 3 år siden til den dag i dah har mye forandret seg og jeg legger merke til at min mor sliter veldig med følelse siden hun blir for rørt og skriker veldig lett de er ikke enkelt for mit hjerte og min pshyke sånn som de er i dag. hun er verdens modigste og tøffeste mor hun er altid bli og gir ikke opp flr en kamp og de er noe jeg har dyp respekt for.

når de kommer til meg så sliter jeg veldig med de at mamma har kreft og jeg kommer aldri over de heller fordi jeg er redd for å miste mamma å de vil knekke meg så mye at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kanskje hadde de vert lurt å gå til pshykreati for å å fjelp men jeg holder heller følelsene mine for meg selv og styrger meg med di istede, om de er lurt? er jeg ikke så sikker på.

man vet ikke hva neste dag bringer på og jeg må bare bruke all tiden jeg har med henne og familien min fordi di er alt jeg har.

de som er grunden til atl jeg sliter så veldig er pga jeg fikk vite fra mor og sykehuset at ingen av cellegift behandlingene funker så svulsten veker jo og mor holder de i sjakk med medisiner så nat d eikke skal gjøre vondt, hvordan hun takkler de de er bare få som vet men de er indre styrke og et stort mot. <3 å jeg er glad for at mor er min mamma for evig og altid åhåer på mange flere minner i fremtiden selv om ikke altid den er så lys så er vi lale der.

Neste Årets Plan

Neste år planlegger jeg og besøke mine gode venner i nordnorge igjen siden de er 1 år siden sist. og så skal jeg prøve å få klart lappen i 2025 de er di største planene jeg må fulføre og iallefal fåp meg en jobb som jeg kasnskje trives i.

jeg planla egenklig og ha en blogg per desember dag so men advents kalender men jeg fant ut at jeg skriver heller blogg 3 til 4 ganger i uken om jeg så klarer de og har energi til de.