En tung tid

En trasig start på året

hei bloggen!

kan vel si de at jeg ikke har de så bra som jeg egt burde ha det, de er på tide at jeg forteller min del og hva so mhar skjedd siden siste blog inlegg.

 

Mamma feiret 50års dagen sin for ikke så lenge siden å de var en lang og trivelig bursdag med mye folk kaker og kaffe. de tru jeg ho trivdes med og var kanskje et av høyde pungtene i livet til henne noe som var godt å se for min del.

 

en stund etter så ville jo mamma at vi skulle sammle alle søskene alts åmeg åog mine søsken til julen å de ble de jo de var også trivelig å få samlet familien. 

 

MANGE TANKER OG JEG BEGYNTE OG SKJØNNE

Jeg kan ikke nekte men jeg satt med mange tanker pga mamma`s situasjon pga kreften og de dær. Mamma begynte å bli synlig veldig tynn spiste lite og gikk på vanndrivende pga mye vatten samlet seg i kroppen hennes fra brystet til føtene så de var ikke mye som hjulpet med dette. Ho gikk på vnndrivende men de er ikke så lurt for hennes del siden hun ble så tørr i munnen hele tiden de hjelpet ikke å drikke vann eller noe altid like tørt. til slutt så klarte ikke mamma å komme seg opp av soffaen og hadde krav på mye hjelp fra oss hjemme siden de bl evanskelig alt pga mamma hadd eikke noen muskler lengere.

Tiden gikk og situasjon hennes ble verre den 31. desember om jeg husker datoen rett så ble alt mye verre mamma våknet opp om morgenen helt utørket og forvirret husket ikke engang hvilke medesiner hun skulle ta de som hun hadde veldig god kontrol på, så vi kontaktet sykebilen og hun ble fraktet til sykehuset.

en trist beskjed

ja de er sant jeg og min far fikk en trist beskjed kvelden dagen etter at hunn kunne dø iløpet av natten eller noe ndager senere. men slik ble de ikke den 1 januar bestemte vi oss å dra til kristiansund sykehus for å besøke henne og jeg må inrømme de her er de verste og mest traumatiske jeg har opplevd i mit liv hitill og jeg vil aldri glemme de.

mamma lå i senga å ja ho lå for døden hun pustet tungt å fikk luft inasen men etter hvert så ville ho ha den av. hun var ganske dopet ned og fill morfin støtt og stadig de var liksom ikke noe som var bra for henne siden de altid var varmt eller kalt dynen på leler av ryggen opp eller ned.

 

etter at hun fikk morfin pompe så ble alt my roligere for vi ventet på at søstra mi skulle komme merk at vi var der fra 08.00 til rundt 16.00 hun kom i 2 halv 3 tiden. etter at søstra mi komm så ble de veldig roli etter at smerte pumpa var på altså morfin pumpe. rundt 15.10 så ble pusten hennes svakere og svakere og svakere til lsut pustet hun ikke mere. de er erlig talt ikke reelt å jeg sliter ennå, jeg kan ikke beskrive hvor trist jeg er de er ikke normalt at foreldra ska dø så tidelig men kreften tar ikke hensyn til alderen desverre.

 

hun sovnet stille inne 15.15 med familien rudnt seg og begravelsen ble enda finere og smveret med god mat i kirken ble de over 150 folk nesten ful kirke og over 90 i etterlaget/smaveret. de er imponerende og de ser bare hvor mye folk betyde for mamma.

jeg er evig taknemmelig for at du er mamman min og vi møtes sikkert senere i fremtiden.

 

 

jeg sa jeg skulle blogge annen hver dag men slik ble de ikke å de bli de ikke på en stund heller jeg prøver enda å bearbeide at mamma er borte for godt å de er slitsomt vanskelig. men jeg prøver man må bare gi tiden til gode.

uanset takk for at du leste bloggen min i dag/kveld jeg følte jeg må tte skrive og pushe ut følelser i et blogg inlegg og de var godt

film anmeldelse snøsøsteren

jeg så Snøsøsteren

For noen dager siden bestemte jeg meg for å se en film som vennene mine hadde sagt skulle være dårlig – nemlig Snøsøsteren. Lite visste jeg at filmen skulle ta meg med på en følelsesmessig berg-og-dal-bane, og at den ville trigge mange følelser hos meg.

Snøsøsteren handler om to hovedkarakterer, Julian og Hedvig. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og har et stort potensial. Uten å gå for mye i detaljer, handler filmen om hvordan Julian håndterer tapet av søsteren sin, Juni, mens Hedvig er en mystisk jente som han møter i en svømmehall. Dette møtet blir et vendepunkt for Julian, som allerede har det vanskelig siden dette er hans første jul uten søsteren. Familien hans snakker ikke sammen om tapet, og huset er helt uten julepynt – ikke engang et juletre.

 

Når Julian og Hedvig går ut fra svømmehallen, snakker de sammen. Hedvig har en utrolig smittende energi og en positiv utstråling som til og med fikk meg til å føle meg glad. Hvordan hun snakker og oppfører seg, er så overbevisende at hun rørte meg dypt. Filmen traff meg på et personlig plan, da jeg selv har opplevd å miste noen jeg var glad i. Hovedtemaet i filmen handler om hvordan vi alle håndterer sorg forskjellig – noen kommer seg videre raskt, mens andre bruker mye lengre tid.

 

Hedvig har en bror so mer gnake mystisk og hedvig bur på villakvisten som de heter. både henne og broren har et sitat jeg synes er genialt. julian spurte hedvig “har huset et navn?” Hedvig svarte “ja, alle hus med respekt for seg selv burde ha et navn”. De er ganske så bra svart sdamme med broren han sa også at alle maskiner med respekt for seg selv burde ha et navn.

 

Når vi kommer til slutten av filmen, opplever jeg en overveldende følelse – på dette tidspunktet gråter jeg fordi filmen rører så mange følelser samtidig. Jeg sitter igjen med en sterk påminnelse om at de vi mister, alltid lever videre i hjertene våre. De er aldri helt borte, og det er en vakker tanke.

Jeg gir filmen karakter 6 av 6. Dette er en fantastisk gjennomført film som jeg er glad for at jeg så.

De Er Snart Jul

DA ER DE ENDELIG SNART JUL

så mye som må fortelles og mye følelser

NYTT I MIT LIV OG VANSKER OG PLAGER

de er 17.Desember og de er veldig lenge siden jeg har vert aktiv her på bloggen min men de skal forandrest på fra nå av når jeg endelig har tid å mye å snakke om. De har seg sånn at de er snart jul å d ee e mye man må gjøre før den tid kommer kjøpe gaver, sende gaver, handle in til jul og kose oss i den tiden. men slik er de ikke hos vår familie de er ikke like enkelt de er ikke noe negativt men ja.

Hvordan Jeg Har Det Egenklig

Egenklig så sitter jeg midt i mellom treet da jeg har mistet jobben min og nå ikke har noen faste intekter i den form for slag. jeg sliter veldig mye pshykisk og jeg deler de ikke med mine foreldre siden de har andre ting å tenke på. så der for så snakker jeg med mine venner i nord om ting og  tang hvordan jeg har de hvordan jeg kan bli bedre og sånne ting.

 

Mamma Og Kreft

akkurat de her er ikke noe jg sitter å skriver så veldig mye om men jeg tenker de er bedre og lufteb tankene bedre før en senere. De har seg slikt at min kjære mor fik vite at hun hadde kreft for 3 år siden å de har hun da til den dags dato. fra 3 år siden til den dag i dah har mye forandret seg og jeg legger merke til at min mor sliter veldig med følelse siden hun blir for rørt og skriker veldig lett de er ikke enkelt for mit hjerte og min pshyke sånn som de er i dag. hun er verdens modigste og tøffeste mor hun er altid bli og gir ikke opp flr en kamp og de er noe jeg har dyp respekt for.

når de kommer til meg så sliter jeg veldig med de at mamma har kreft og jeg kommer aldri over de heller fordi jeg er redd for å miste mamma å de vil knekke meg så mye at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kanskje hadde de vert lurt å gå til pshykreati for å å fjelp men jeg holder heller følelsene mine for meg selv og styrger meg med di istede, om de er lurt? er jeg ikke så sikker på.

man vet ikke hva neste dag bringer på og jeg må bare bruke all tiden jeg har med henne og familien min fordi di er alt jeg har.

de som er grunden til atl jeg sliter så veldig er pga jeg fikk vite fra mor og sykehuset at ingen av cellegift behandlingene funker så svulsten veker jo og mor holder de i sjakk med medisiner så nat d eikke skal gjøre vondt, hvordan hun takkler de de er bare få som vet men de er indre styrke og et stort mot. <3 å jeg er glad for at mor er min mamma for evig og altid åhåer på mange flere minner i fremtiden selv om ikke altid den er så lys så er vi lale der.

Neste Årets Plan

Neste år planlegger jeg og besøke mine gode venner i nordnorge igjen siden de er 1 år siden sist. og så skal jeg prøve å få klart lappen i 2025 de er di største planene jeg må fulføre og iallefal fåp meg en jobb som jeg kasnskje trives i.

 

jeg planla egenklig og ha en blogg per desember dag so men advents kalender men jeg fant ut at jeg skriver heller blogg 3 til 4 ganger i uken om jeg så klarer de og har energi til de.

 

 

Lenge Siden Sist

JEG ER TILBAKE

Jeg er endelig tilbake fra en lang pause fra bloggen og er tilbake, jeg vil etterhvert begyne å poste mere som jeg kommer på og vil vere mere aktiv.

Nå som jeg er tilbake vil jeg poste mere bilder og mye mere.

STATUS DEN DAG I DAG

Jer har en stund vert arbneidsløs og jeg søker nå jobb via berenberg og håper på fast jobb, gjett om jeg gleder meg så mye. De er vist et hardt arbeid men de vil jeg nok overleve jeg ser mye mer epositivt på livet nå en jeg gjorde før å de  er en god ting.

Utredingen av ADHD

Jeg har nå startet utredingen av ADHD, iallefal den føsrte fasen og vil vidre bli utredt av personellet der. Jeg gleder meg til å få utelukket om jeg har ADHD eller ikke.

jeg slutter på jobben

lang historie kort jeg blir kastet ut av jobben, uten å høres så strteng ut ja de blir jeg. jeg har jobbet som søppel man i 5 år på mapi og derretter så skal et annent firma  ta over. jeg gleder meg og gruer meg.

nyt arbeid blir å søkes så dette blir spennende.

jeb blir lite aktiv fremover tiol jeg har funnet meg selv på plass.

Lyse dage og mørke dager

Dagene min er fylt med lyse og mørke dager som alles andre kan vere. Der jeg jobber så er mine ganske blandet jeg får oså noe praktfule naturbilder noe som jeg er glad over, iallefall når de er fint vær.

mental helse er de viktigste man kan ta vare på i hverdagen å jeg anbefaler deg so mleser å ta vare på din mental helse. Gjøre noe som fyller deg med energi og glede.

Jeg har ikke så mye å skrive om i dag siden de er så mye jeg må gjøre før jeg får sette me gne då skrive for fult

mitt liv og utredning for Touretes Syndrome

Hei å godkveld/godag hvor en du er jeg skal nå fortelle min historie som startet alt dette fra begynelsen 2001 til 2023.

I 2001 ble jeg født rund og fin helt normal gutt etter mine 2 søsken, Jeg vokst opp på gård å vert mye i fjøset og lekte meg.

Da jeg begynte i barnehagen så ble alt nytt for meg, ny energi og nye venner som da ble starten på et fint live skulle man tro. Jeg fikk jo mange nye venner som den dag i dag er i mit liv å noen som ikke er det. men 3 venner ble spesielle for meg som æ ikke kunna ha klart meg uten di årene på barnehagen, å de var nettop de en del som reddet meg til starten av 1 klassen i 2007.

 

Skole start 2007

Jeg kan påstå og si at jeg gledet meg til og starte på skolen 2007, jeg ble derimot møtt med en stor overbelastning som skjermet meg og jeg motte hjem noen dager før jeg kom tilbake. Jeg møtte også nye venner i 1 klasse og jeg er taknemmelig for de den dag i dag. 2. Klassen møtte jeg en som heter mathias, en som skulle bevise seg for å bli min andre bestevenn. Vi hadde så mye tilfelles som jeg da ikke viste om men de ble gull til slutt.

Merkelige ting om kveldene

Da jeg fik telefon en gammel samsung taste telefon ble jeg utrulig glad da jeg kunne spille om kvelden på telefonen F.eks Farm Frenchy eller hva de heter, de spilte jeg mye. Når de le ut på kvelden da jeg måtte sove så sendte jeg masse meldinger til min mor <Jeg er glad ideg, mamma super duper glad ideg og sov godt>, noe som er helt normalt blant unge. Men de som er enda merkeligere at jeg sendte sikkert mang ehundre sånne meldinger om kvelden før jeg la meg “Super Super Super Super Super Super  duper” mange flere.

Jeg begynt eogså og legge merke til at jeg sa glad i deg mamma så begyne jeg  å stryke langs senge kanten helt til jeg ble fornøyd.

Dette tenkte jeg var merkelige saker, så jeg lo de vere og tenkte ikke mye mere på det.

 

Mobbingen

I barneskulen ble jeg etter hvert mobbet og plaget fra 5 til 7 klassen noe som påvirket meg darmatisk. Jeg ble et Mobb offer og skulen gjorde ingentin me det, jeg fikk herved nokk. Etter hvert så fikk jeg så mye problemer at jeg ble sendt til sykehuset med forstoppelse som var tull dette var bare for at jeg ikke ville på skolen å jeg grudde meg så mye. et barn skal ikke bli utsatt for mobbing de er uakseptabelt!

Mobbing blir ikke tatt seriøst i de samfunnet vi lever i den dag i dag. og dette er helt forferdelig at de er slik. har jeg hat makten til å stoppe de så har jeg gjort de.

 

Ting begyner og gi mening

i 8. klasse så fikk vi en ny lerer som skulle bevise seg og bli reddningen min hele ungdoms årene, han heter Espen.

jeg kan ike glemme og nevne at jeg ble testet hele barneskolen for lese og skrive vansker og hele ungdoms årene på skolen, men di fant aldri ut av det.

På grunn av vansker men konsentrasjon og generelt matte osv, så fik kjeg hoved lereren mi nespen som hjelp, Espen fikk meg til og forstå alt se ting på en forskjellig måte. Etter hvert så ble jeg flyttet til et rom sammens me dhan der vi utførte oppgaver som han hjalp meg med,

Jeg begynte og utvikkle rare ting et eksemplar der jeg fikk fri fra gym på gruna v espen så at je gpustet tungt, og hadde rare bevegelser i ansiktet. De kom så langt at jeg ble lei så jeg spurte Espen i en privat time hva disse årsakene kan vere? jeg søkte opp mye rart de vi 2 så er tics (Tourettes syndrome) eller tvangs tanker, men de syntes vi er lit rart.

så de ble ikke gjort mere i den saken utover ungdoms årene og skole årene gikk helt til jeg sluttet.

 

En drastisk forandring

de året jeg begynte på vidregående gledet jeg meg på en ny start, jeg gledet meg til å komme inn på Transport og Logistik noe jeg ikke hjorde jeg kom in på Økonomi. jeg tenkte ikke mye over de så jeg satte meg på toget og prøvde så bra jeg kunne. Uvitende fikk jeg en beskjed om at jeg måte komme in til et kontror, plusteslig får jeg beskejd om å gjøre noen tester som går på tenking, tall osv. Etter testen fikk jeg beskjed om at jeg har lese og skrive vansker.. Jeg tenkte “De gikk 10 år å di kunne ikke finne de ut før nå!” jeg ble sur og irritert. 

senere fikk jeg en god venn som heter alexander vi ble gode venner uten hanhar jeg heller ikek klart emg utover di 1,5 årene i vidregående. jeg begynte å utvikkle deprisjon og jeg ble mobbet en gang til fra en person som ikek stoppet, jeg ville ikek komme til timene og mistet mange timer. De ble fort avgjort at jeg mptte til BUP (Barne og ungdoms psykreati) der jeg nevne mye som skjedde og har skjed inkudert de med trourettes, jeg var herved lei av livet og vilel vite det. Kort etter ble jeg henvist til ei dame som skulel utrede meg for tourettes. og de ble avgjort der også jeg hadde tourettes. Jeg ble lettet men samt deprimert.

dagene gikk og mere deprimet ble jeg, jeg begynte med selvskading og mye mere. jeg var lei av livet og motte hjem nå. halve 2 året så dro jeg hjem jeg har fått nokk. så jeg sluttet på skolen.

Jobb Og Ny Utredelse

Etter tre månder jeg sluttet på skolen fikk jeg meg en ny jobb en jobb som faktisk jeg tengte passet emg bra, jeg startet som renovasjons arbeider eller søppelman da der jeg arbeider den dag i dag. 4 år i arbeid så er jeg under ny utredelse mot tics der jeg skal kjempe for å forminske den med medikament og skal muligens utredes for ADHD.

de er mye vendinger i livet mitt men den har nyst begynt  så de bli intresangt.,

dette er en kort gistorie av live mitt som den var å som den vil vere